Petter Thoen - Farvelitografi med titlen: Tango

Petter Thoen - Farvelitografi med titlen: Tango - Bildmått: 36 x 53,5 cm, Arkmått: 46 x 64 cm - originalt signeret av konstnären og nummereret 209/320 med blyerts.

På 1960-talet tegnet Thoen omslag til magasiner som Stålmannen, Läderlappen, Hjälp, En rolig halvtimma mm. Han flyttett til USA på 1970-tallet og jobbet som art director. Thoen har vunnet over hundre kjente grafic awards som CA, ANDY, CLIO, BELDING mm. Bildene hans vises i gallerier bl.a. i Honolulu, Los Angeles, New York, Oslo og Stockholm.

Petter Thoens bilder sklir rett inn i det kunsthistorien definerer som Popkunst eller Pop-Art. Denne kunstretningen vokste frem i USA i 1950-60 årene. Slik man hadde begynt å kalle populær musikk for pop-musikk, begynte man nå å kalle populær kunst for pop-kunst. Kunstnerne tok utgangspunkt i det som var populært i tiden og laget kunst av det. Dette kunne være alt fra tegneserier og fotografier av pop-idoler, til colabokser og hamburgere. Gjenstandene ble dermed tatt ut av den sammenhengen man vanligvis fant dem i, og gjengitt i utradisjonelle og overraskende former. De fleste kjenner Andy Warhols suppeboks eller bilder av populære Marilyn Monroe. Warhol og pop-art kunstnerne tok i bruk de samme teknikkene som ble brukt i film, reklame, aviser og magasiner; massemedienes språk, en teknikk som tillot masseproduksjon av kunst. Slik så kunsten mer ut som reklameplakater, en helt annerledes kunst enn det man vanligvis forbandt med kunst på 50-tallet. Den engelske kunstneren Richard Hamilton brukte utklipp fra aviser og ukeblader i sine bilder, mens amerikaneren Roy Lichtenstein tok i bruk tegneseriens formspråk i sine gigantiske oljemalerier. Senere "oversatte" han kjente motiver i kunsthistorien til tegneserienes språk.

Det er her Petter Thoens bilder kommer inn. Som Lichtenstein låner Thoen det visuelle språket, motivene og teknikken til tegneseriene og omformer det til et eget kunstnerisk uttrykk. Han både maler tegneserieruter opp i store formater i akryl og olje og lager serigrafier av de samme motivene. Thoen og popkunstnerne rokker ved det evige spørsmålet i kunsten: Hva er egentlig kunst? Må noe være unikt for å kalles kunst? Er tegneserier, dets teknikk og populærkulturens motiver kunst? Når slutter populærkulturen og hvor begynner kunsten? Når en tegnserierute blir til et maleri?